Bokmålsordboka
bilvei, bilveg
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bilveg | bilvegen | bilveger | bilvegene |
en bilvei | bilveien | bilveier | bilveiene |
Betydning og bruk
vei som biler kan kjøre på
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bilveg | bilvegen | bilveger | bilvegene |
en bilvei | bilveien | bilveier | bilveiene |